Er'u der...

Men for svarte!!!

Det er med stor frustrasjon jeg kan si at jeg har klart å slette en haug bilder fra bloggen min uten helt å ville det. Unnskyld språket, men faen ta den funksjonen i picasaweb som gjør at bildene popper opp der sånn at jeg tenkte at der trengte de jo ikke å ligge derfor sletta jeg dem og så så jeg altfor sent at da ville de også forsvinne fra bloggen min... Og noen angrefunksjon er det jo selvsagt ikke.

Pokker!!!

Namme-nam!

Siden det er fredag og greier, her er en oppskrift på min favorittrett for tiden! (Forsøk på å kopiere en rett fra min lokale thai-sjappe.)

Saus:

• 1 boks kokosmelk (type 4 dl sånn ca)
• ingefær etter smak, jeg bruker MYE
• hvitløk etter smak, der bruker jeg ikke fullt så mye
• chilli etter smak, jeg bruker ca halvannen teskje av sånn fra glass, evt 1 fersk (men jeg hater å skjære opp chilli, det sitter jo i dagevis på fingrene)
• 2-3 ts sukker
• 2 ts salt
• grønnsaker etter smak, jeg synes at erter og vannkastanjer er smashing, skulle ikke forundre meg om løk og paprika også ville gått greit

3-400 g kylling, stekt i biter

Kokt jasminris

Varm opp hakket ingefær og hvitløk i bittelitt margarin/olje.

Hell oppi kokosmelk, chilli, sukker og salt, og la det få et oppkok. Jeg er ikke helt sikker på hvor mye det trenger å koke, men jeg lar det stå og trekke en stund.

Klæsk oppi stekt kylling, la det stå og trekke litt, server med ris.

Mmmmmmmm!!!!

Tredje Dublin-rapport!

Er jo så fabelaktig å tenke på at jeg har vært i Irland tre ganger allerede... Drømmelandet mitt, liksom, det stedet jeg har ønsket å reise til så lenge, nå har jeg nettopp kommet hjem fra tredje tur! Aaah! Og jeg begynner like så godt med å si at det blir nok ikke siste!

...men det er mulig vi kommer til å sykle bortover neste gang, æltså. OK, flyturen bort var helt perfekt, men hjemturen var ikke så veldig hyggelig. Jeg prøvde i det lengste å spille tøff og uredd, men til slutt måtte jeg bare styrte en dobbel G/T, for da var jeg så redd at jeg var helt kvalm. Turbulens er ikke greia mi, æltså! Hodet mitt vet at det ikke er farlig, men det hjelper ikke når alle cellene i kroppen står og vibrerer i skrekk! *sukk* Jeg sier som Petter Solberg; "it's not only-only, but-but"!

Om vi ser helt vekk fra denne vemmelige flyingen da, så var resten av turen helt strålende - som vanlig. Å dra på tur med disse fabelaktige jentene MÅ jo bli bra! Tove og jeg dro på onsdag 5. august, Mona kom etter på fredag. Alle tre dro hjem søndag 9. Og i mellomtiden så var det en herlig blanding av hyggelige mennesker, latter, sightseeing, deilig irsk øl, artige bartendere, avsindig god mat, grusomt bråkete hotellrom og så utrolig grisete humor at det ikke bør gjengis skriftlig. Er støl i magemusklene etter all fliringa, og stemmen virker ikke helt som den skal!

Å rapportere fra hver eneste dag blir litt kjedelig for den jevne leser, det var stort sett sånn at vi spiste frokost, rusla litt gatelangs og tittet, for deretter å havne på ymse puber - med litt spising innimellom. Men av høydepunkter kan det jo nevnes da Tove og jeg skulle på tur med en av disse City Sightseeing-bussene... Vi betalte 15 euro for en timinutters tur, som endte med at vi ble innelåst på bussen! :-D Det er rett og slett ikke alle som greier å få til noe sånt. Vi satt i andre etasje på bussen, og lurte jo litt på hvorfor alle andre der oppe gikk av på ett spesielt stopp (han sa vel noe i høyttaleren, han sjåføren...), men vi ventet nå litt på at vi skulle kjøre videre. Plutselig stoppet motoren, og vi tenkte at kanskje vi burde gå av vi også... og gikk ned i første etasje, som var mørk, folketom og låst. Og ikke fanken om vi fikk opp døra! Vi lo så voldsomt at vi holdt på å knekke sammen! Heldigvis var det noen utenfor som så oss streve med å prøve å komme ut, og de fant den knappen som åpner døra så vi til slutt kom oss ut - og de lurte på om ikke de burde betale oss for underholdninga.

Ellers var irene like hyggelige som forrige gang. Jeg sier det, jeg, for noen fantastiske mennesker! De er så hjelpsomme, engasjerte, trivelige, blide og pratsomme at det er en fryd å omgås dem! Skulle man treffe på noen ikke-hyggelige folk der borte, så er det garantert noen utlendinger. Særlig briter kan være litt ufyselige, men vi snakket nå med en del hyggelige av den sorten også. Faktisk. :-) Men et godt eksempel på hvordan irer er; en kveld sto vi og snakket veldig lenge med to jevnaldrende fyrer, og det var aldri snakk om sjekking eller flørting av den sleske sorten - det var bare en gjensidig interesse av hverandres hjemland, skikker og alt mulig, og de var super-morsomme å snakke med! Skulle likt å sett at noe sånt kunne skjedd med nordmenn ute på byen... Her er det liksom "blir'u med hjem, schnuppa" etter ti minutter - kjedelig!

Vel, de fleste har kanskje skjønt nå at jeg er litt mer enn middels begeistret for Irland og det meste som er "borti der". :-) Har fått spørsmålet om jeg tror det ville blitt like bra å bo der... Vel! Jeg tror nok det kunne blitt bra for en stund, men selvsagt på en helt annen måte enn det er bra å reise dit på jentetur noen dager.

For det første så kunne jeg jo ikke holdt det tempoet særlig lenge, de fire dagene vi var der nå holdt i bøtter og spann når man omtrent ikke er i ro. For det andre, så frister det ikke å bare oppholde seg i byen, selv om jeg er aldri så glad i Dublin. Drømmen min er å kunne bo der borte et års tid, og reise rundt og fotografere mennesker, bygninger, landsbyer og landskap! Det er noe jeg virkelig, virkelig har lyst til å gjøre en gang i framtiden, det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg tror også et års tid holder, det er nok ikke et land jeg ville bodd i særlig mye lenger av gangen (av ymse årsaker). Vi får nå se hva framtiden vil bringe på det området!

Vel, det var en litt usammenhengende og rørete rapport, lett preget av at jeg fremdeles ikke har "landet" sånn rent mentalt.

Hvis noen vil se bilder, så har jeg lagt dem ut her!

Og skal du til Dublin, så har jeg et bittelite knippe linker for deg her:

The Temple Bar Pub - favorittpuben vår... *snufs* Elsker den puben!

The Brazen Head - hønngammal pub med masse atmosfære, god mat og alt ellers som er godt

The Temple Bar Hotel - hotell med bra standard og gode priser

Litt sånn artig om Irland generelt - har ikke lest alt, men tipper du finner noe interessant der

I anledning tur til Irland om et par dager...

En av mine favorittsanger laget av irer.

Ille dumt å glemme det viktigste!

Når jeg gleder meg over så mange fine greier, så er det pussig at jeg glemmer å glede meg over det som har hatt størst innvirkning på livet mitt i det siste - nemlig at jeg ser ut til å være kvitt søvnproblemene som plaget meg i godt over tre år!!! I løpet av de årene var det bare innimellom at jeg sov hele natten igjennom uten å våkne, og som regel også bli liggende våken i flere timer, og det er vel unødvendig å si at det til slutt gikk på helsa løs... Både fysisk og mentalt, og det klikka jo nesten fullstendig til slutt.

Vel, nå er jeg 95% kvitt problemene! Jeg våkner fremdeles, og da gjerne ett eller to minutter over fire, men det er som regel bare én gang i løpet av natten, og jeg sovner igjen omtrent umiddelbart. FANTASTISK!

Og OM det skulle skje at hjernen min får lyst til å gruble litt sånn natterstid, så har jeg lært meg til å si til meg selv at "dette, Hanne, dette kan du faktisk tenke på i morgen!", og det funker! Utrolig, men sant. Greit nok at jeg har hatt en del ting å tenke på innimellom, men stort sett så produserer hjernen utrolig mange ikke-eksisterende problemer natterstid, idiotisk nok. Og uansett så er det fint lite, om noe i det hele tatt, man får gjort med de mer eksisterende problemene sånn midt på natten - så det er like greit å lukke igjen tankerommet når man ligger i senga. Og det har jeg jammen klart å lære meg til å gjøre.

Så nå føler jeg plutselig at jeg har fått energi, livslyst, humør og masse sånt tilbake igjen - hurraaaa!!! Det hender innimellom at jeg kan ha en dårlig natt, eller være trøtt uansett, men den derre grusomme utmattelsen er endelig bortevekk!

Ting å være glad for!

Ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge.

• Vakker, frisk og fantastisk datter
• Vakker, frisk og fantastisk datter på sommerferie hos far, så mor kan få hatt en liten egotripp
• Snill familie
• Venner!
• Ganske god helse, også mentalt til en forandring! :-P
• Bil som virker
• Jobb jeg elsker
• Frustrerende situasjon på jobb ser ut til å være water under the bridge
• En liten break fra litt for mye sommervarme, sånn at jeg kan overleve en eventuell ny runde med ille mange varmegrader
• Dublintur NÆRT forestående! Én måned er jo ingenting... Gleder meg mer enn bittelitt!
• Økonomi som er til å leve med, om jeg bare oppfører meg vettugt
• TV som er fin
• Litt arv igjen på lur
• iPod Touch som gjør livet morsommere! De som sier at ting ikke gjør folk lykkeligere, de aner ikke hvor morsom en iPod Touch er. Herlig! Løp og kjøp!
• Murphy's og potetgull med salt & vinegar. Hadde det ikke vært så vanvittig usunt, så skulle jeg putta i meg litt hver bidige dag.
• Reker! :-D
• Billige og helt ok frosne reker hos Rema! Praktisk når man insisterer på å kjøre i seg et par-tre kilo i uka. Minst.
• Ny film på trappene med Johnny Depp. Eneste minuset er at mannen insisterer på å se litt merkelig ut i en del av filmene sine. Nå tar'n liksom helt av... Hva med å bare være den mer vanlige, men ÅH så deilige Johnny i en film snart, gullet?
• Lavendel i full blomst i bedet. Jeg ELSKER lukta av lavendel!
• Kvise på haka. Det betyr i det minste at dritten kommer ut av kroppen igjen... :-P
• Ambitions med Donkeyboy. Muligens fjortismusikk, men jeg synes den er catchy og en deilig sommerlåt.
• Har opphold i neglebitinga, og dermed passe lange, mørkerøde negler.
• Min nye, knøttlille og kjempesøte gassgrill!
• Nevnte jeg iPoden min?
• Irland. Bare å vite at det landet finnes, med alle sine deilige mennesker, namme-øl og fabelaktige atmosfære, gjør livet litt bedre. Det samme gjør tanken på at jeg har planer om å utforske mer av øya så snart det er mulig! Dublin er fint æltså, men det er mer.
• Aircondition på soverommet. Fin-fin ting om sommer'n.
• Kjekke kællær. Jeg liker kjekke kællær!
• Fotoapparatene mine, selv om jeg ikke bruker dem så mye akkurat nå.
• Følelsen av at universet vil meg vel

I det store og hele, så er det vanvittig mye å være glad og takknemlig for! Takk for alt sammen! :-) Prøver virkelig å fokusere på alle de gode tingene i livet, og ikke dvele ved det som eventuelt ikke er fullt så bra. Livet er for kort til å gruble over triste og leie ting, og dermed må jeg også rette en takk til den dyktige psykologen som klarte å snu min til tider selvdestruktive tankegang på ganske kort tid. Det hjalp virkelig! :-)

...og om noen skulle lure, så er jeg ikke nyfrelst eller noe sånt, altså. :-D

Oi, skjer ting her?

Ser brått at det har blitt enda mer brukervennlig her på Blogger... Kanskje prøve å blogge litt mer aktivt framover? Men så var det Twitter og Facebook også, da... *sukk* Ikke bare-bare å skulle oppdatere hele verden på hva man gjør til enhver tid! ;-)

Forresten - øverst til høyre her nå så ligger nedtelling til neste Dublin-tur. Juhuuuuuuu! Gleder meg så voldsomt at det nesten ikke er til å holde ut! :-D

Where you go I go

Da prøver jeg meg på et lite "comeback"!

Har vel ikke vært SÅ lenge vekk, men jeg skulle gjerne ha dukket opp tidligere. Dessverre har ikke hue blitt så fort bra som jeg har håpet, så den tiden jeg har vært ved dataskjermen pr dag har jeg stort sett brukt på jobb... Har hatt aktiv sykemelding nå i snart to uker, og dermed kommet og gått som jeg har følt for selv, og det har vært litt greit. Har blitt fortere sliten enn vanlig når jeg konsentrerer meg ved en skjerm, så full jobb har egentlig ikke vært aktuelt. Vi kan syte og klage fælt her i landet, men jeg må si at innimellom har vi et system som fungerer - aktiv sykemelding er en genial løsning!

Vel, nå har vel de fleste fått med seg hele puck-historien, men et kjapt sammendrag er omtrent som følger: lørdag 11. oktober dro jeg på hockeykamp sammen med datter, bror, (kommende) svigerinne og far - og det var min første kamp på over tjue år! Gledet meg stort, men fikk ikke engang med meg første mål, ettersom pucken fant det for godt å finne veien rett i panna på meg bare 7-8 minutter inn i kampen.

Vondt? Veldig! Blodig? Se bilder under... Skremmende? Det var vel - sett i ettertid - det verste. Fysisk smerte er ille nok, og det kjentes ut som om hele skallen sprakk, men herlighet for en skremmende opplevelse. Jeg var nok den reddeste i hele ishallen _før_ kampen (jeg diskuterte faren for flygende pucker med bror rett før pucken ble droppet, han er en ivrig hockey-tilskuer og mente det var ganske trygt sånn stort sett), og etterpå var det ikke mindre skremmende. De første par-tre timene, til jeg hadde blitt lappet sammen og kommet meg hjem, var jeg såpass "forvirra" at jeg ikke tenkte helt klart, men så kom redselen etterhvert. Enn om jeg hadde indre skader i hodet som plutselig ble forverret mens jeg sov?

Det var vanskelig å sovne den kvelden, men jeg våknet jo like hel dagen etter. Utover dagen måtte jeg bare ta turen tilbake til sykehuset for sjekk, jeg var forferdelig urolig, og da tok de en full CT-scanning av knollen. Konklusjonen var at det ikke var noen antydninger til blødninger eller brudd, og da ble jeg litt roligere. Men i mange, mange dager etterpå fikk jeg sånne «støkk» i magen hvor en slags angst for det som kunne ha skjedd rev litt i meg. Jeg kunne ha fått pucken i øyet, og dermed mistet mye av synet, eller jeg kunne fått den i tinningen og blitt alvorlig skadet. Jeg kunne fått den i tennene, noe som vel kunne blitt fikset av en hyggelig tannlege, men likevel... Og enda verre - pucken kunne truffet noen av mine kjære som var med meg, det verste hadde selvsagt vært om den traff jentungen. Fremdeles kan jeg få klump i halsen og tårer i øynene når jeg tenker for mye på hva som kunne ha skjedd.

Men altså, pucken traff treskallen min, og rent fysisk vil jeg bare ende opp med et ganske stort og litt snodig arr øverst i panna. Det kan jeg fint leve med, den verste forfengeligheta har jeg vel lagt bak meg... :-) Men fremdeles har jeg litt trøbbel med hukommelsen, og av og til (men sjeldnere og sjeldnere) ser jeg stjerner. I tillegg virker konsentrasjonen litt dårlig, så når flere mennesker prater samtidig rundt meg så blir jeg fullstendig satt ut, og greier ikke følge med. Men det virker som om det saaakte går over, så jeg krysser fingrene for at jeg vil bli omtrent som før om en stund.

Sånn rent mentalt er jeg litt lei meg for at jeg fikk en bekreftelse på at noe av alt det merkelige jeg kan finne på å engste meg for, faktisk kan skje. Huff! Jeg har dessverre blitt ustyrt med et gen som gjør at jeg ser for meg verst tenkelige scenario i mange situasjoner, og er små-redd for så mye dumt... Men jeg er også ganske bestemt på at den type redsler ikke skal hemme meg i hverdagen, og overbevist meg selv om at det meste bare er oppspinn av en overaktiv hjerne. Nå kan jeg si at "joda, det kan faktisk skje!", og jeg tror ikke det er helt heldig. Kanskje burde jeg fått meg en time eller to hos en dyktig terapeut som kan overbevise meg om at det blir helt håpløst å tenke sånn...? Jaja, jeg vet det jo, så jeg får i alle fall jobbe litt med meg selv. :-) Livet blir fattig om man skal legge bånd på seg selv pga redselen for alt som kanskje kan skje.

Skal du på ishockey-kamp igjen snart, da? Hehe, ja det var det, da! :-) Jeg bør, og jeg bør det snart. Var utenfor ishallen for en uke siden, og lydene innenfra ga meg vondt i magen og en lett skjelving. Men det finnes tryggere plasser der, så jeg får bare ta meg sammen snart og komme meg innenfor. Skal rapportere om det skjer!

Her er my 15 minutes of fame i forbindelse med smellen:

VG på nett (papirutgaven søndag 12. oktober hadde det styggeste bildet som noen gang har blitt tatt av meg)

Sarpsborg Arbeiderblad (der er jeg jaggu på film også, gikk på TV Østfold mandag 13. oktober)

Fredrikstad Blad (særdeles hyggelig journalist, det må jeg si)

NRK Østfold på nett

NRK Østfold på tv

... og en hel haug andre mer eller mindre like artikler rundt omkring på nettet. :-) Yeah.

... og med dette så prøver jeg å sette - om ikke en strek, så i alle fall en stiplet linje for puck-i-hue-hendelsen. Har vært ekstremt selvopptatt etter at det skjedde, og kjenner nå et behov for å få fokuset vekk fra det og over på noe annet. Har litt tanker i hodet rundt et innlegg om egen nytelsessyke - kanskje det kommer noe der snart.

Takk for oppmerksomheten! :-)